Pinnekjøtt en gammel norsk matrett

Det er etter min mening ikke mange matretter, som smaksmessig slår en middag med pinnekjøtt. Det at denne matretten som blir sett på som et festmåltid av svært mange, har stadig blir mer populær også utenfor sitt opprinnelsesområde Vestlandet – er det liten tvil om. Selv smakte jeg ikke på pinnekjøtt før jeg var godt voksen, og nå står den ganske så høyt på listen min over favorittretter jeg mer enn gjerne spiser når anledningen byr seg. La oss bli litt bedre kjent med denne tradisjonelle norske retten, som stadig oftere også tilbys som julemat både på restauranter og rundt spisebordet hjemme.

Festmat fra Vestlandet

La oss starte med julen som jeg allerede har vært inne på, for pinnekjøtt har i mange år vært brukt som festmat i julen. Men det er fortsatt svineribbe som det spises mest av, men på Vestlandet som pinnekjøttet opprinnelig kommer fra – er det pinnekjøtt som er den soleklare vinneren. Pinnekjøtt er også ribbe, men av sau og noen tilfeller også av geit. Matretten har mange navn som; julesteik, damparibbe, smaleribbe, saueribbe, fåreribbe, saueside, sidesteik, ribbesteik, juleribbe, julaftensteik eller julesteik.

En gammel matrett

Det kan med sikkerhet dokumenteres at pinnekjøtt i Norge stammer tilbake til 1700-tallet, men mye tyder på at det er enda eldre enn det også. Denne mattradisjonen er også brukt på Færøyene og Island, og man tror at den ble eksportert fra Norge allerede på 1000-tallet.

Bjørkepinner

Den mest vanlige måten å lage pinnekjøtt på, er å bruke bjørkepinner mens man dampkoker kjøttet. Det er derfor mest trolig derfor navnet pinnekjøtt ble tatt i bruk, men det finnes også andre oppskrifter og det kan også være årsaken til at det finnes så mange forskjellige navn på det.

Sauehold og norsk bondesamfunn

Sauehold og norsk bondesamfunn

Det er altså tørket sauekjøtt vi her snakker om, men også lam er mye brukt og gir kanskje den aller beste smaken – og det finnes både som røkte og urøkte varianter. Men det var ikke bare i julen at man spiste kjøtt av sau naturlig nok, tørket kjøtt var en viktig del av kostholdet hele året. I tillegg til Vestlandet så er sau populært i store deler av Nord-Norge og Trøndelag også, og i en del områder på Østlandet – om vi ser historisk på det.

Lagt i saltlake i cirka 2 uker

Den gamle måten å tilberede pinnekjøtt på, gikk ut på å legge kjøttet i saltlake i cirka 2 uker. I noen tilfeller kunne saltlaken byttes ut med tørrsalting i et par dager, og ventet 5-7 uker med tørking på et kjølig, luftig og tørt sted – etter tørkingen ble ofte kjøttet hengt opp inne på gårdsstabburet. Etter at tørkingen var gjennomført så kunne man lagre sauekjøttet i lang tid, og tilgangen på kjøtt var som regel god rundt i bygdene. Senere skal vi se på forskjellige oppskrifter og lokale varianter, og det finnes mye spennende man kan prøve seg frem med. Dagens produksjon av pinnekjøtt er endret, men smaken er fortsatt beholdt selv om behandlingen av kjøttet er effektivisert.

Comments are closed.